Kolibrislottet

onsdag 18. august 2010

En helt vanlig morgen hos en helt vanlig småbarnsmor...

kl er 6 zzz og jeg hører ynking i fra sengen ved siden av.."stemmer det ja, jeg har en gutt der som er sulten" tenker jeg og henter han opp og legger han ved siden av meg. Jeg merker ikke at ammingen allerede er i gang før den er over og jeg våkner igjen i 8.30 tiden av et smell.."stemmer det ja, jeg har en datter som er på vei ut døren". Man kan si mye rart om amming, ammetåke,trøtte mødre osv..men en ting er sikkert: denne berømte tåken er HERLIG! Tåken gjør at man kan våkne midt på natten for å sovne igjen uten å huske hva som har hendt, deilig! Og for ei jente som meg som vel egentlig må legge kortene på bordet for hvor distre det går an å være, har jeg endelig en god unskyldning til å glemme alt jeg bør huske, supert!
Smilet fra Theo Alexander får meg til å starte dagen på en veldig behagelig måte, og det er godt å starte morgenen med tåken som drar meg vekk fra alle planer og gjøremål for dagen..jeg drar meg opp, setter på kaffe, tar med lillegutt på badet og steller etterfulgt av amming. Det er ikke før kaffekopp nr2 jeg kommer på hva som skal gjøres i løpet av dagen. Og det er da jeg innser at jeg sitter i morgenkåpen, frokosten skulle vært spist, lillegutt trenger ny bleie igjen, klesvask og kjøkkenrot roper på meg, lillegutt roper etter mat eller kos og jeg blir ekspert på multitasking! Jeg kler på meg samtidig som jeg spiser og roper "såsåsåså mamma kommer snart!" hvor jeg fort gir opp da lillegutt roper høyest og jeg innser at jeg bare fikk på meg en sokk og spist en bit av frokosten..jeg setter meg ned, gir mat og nå kommer på at jeg har en halv time før jeg skal være et sted jeg har avtale med en eller annen..sukk, ja. Ammetåken er herlig om natten, men om dagen..tja!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar