Veldig mange beskriver fasene som barna går igjennom, men jeg tror nok at vi foreldrene har noen faser vi skal igjennom vi og!
I dag er selveste bleiesluttdagen til Aida Marie, og jeg kjenner at jeg er 100 ganger mer spent enn henne selv.
Rett etter frokost kjøpte vi 10 truser som hun var med på å velge selv, det ble desverre ingen Emiltruser som hun hadde håpet på men mange kattetruser, mumitruser og jordbærtruser:)
Dette er en større overgang for meg enn for henne er jeg redd for, jeg hadde aldri i verden trodd at jeg ville bry meg så mye om at vesla snart er bleiefri...og ikke minst må jeg jobbe for å få en tillit til at hun klarer dette, for på handleturen i dag spurte jeg x antall ganger om hun ikke måtte tisse snart og dro henne med inn på bakeriet to ganger for å sette henne på do..hver gang så hun litt dumt på meg og sa "jamen mamma, det kommer ingenting!"
Tror mamman her må slappe litt av jeg, for turen uten bleie gikk helt problemfritt:)
Det rare er at enda en fase er over for oss..jenta vår er stor!
Kanskje flere foreldre kjenner seg igjen i denne rare følelsen?
Ja, er det ikke rart? Og litt trist hvor store de blir! Vi jobber med bleieslutt på Nias nå. Det gikk kjempefint med Linus, noen uhell innimellom men det gikk bedre enn jeg hadde sett for meg :)
SvarSlett